Sykle i sving på vått føre

Våt asfalt gjør ikke svinger forbudt. Det flytter linja du kan krenge opp til, og i Krengos modell ligger den linja omtrent 10° lavere enn på tørr vei. Når du vet hvor mye, og hva som tar neste bit av grepet, kan du fortsette å sykle med et smil selv når det regner.

Hvor mye mindre krengning vått tåler

Den enkleste friksjonsgrensen er tan θ = μ, der μ er friksjonen mellom dekk og vei. Krengos grepsskala antar μ 0,90 for tørr, slitt asfalt og 0,60 for vått. Det gir en grense på omtrent 42° tørt og 31° vått, altså omtrent 11° mindre. Skalaen holder i tillegg en reserve: kapasiteten er μ ganger en faktor for ditt eget nivå (0,70 for «Trygg»), og modellen legger 2° margin til krengningen. Slik ser krengningen ut som modellen er komfortabel med:

Fartskolonnen bruker krengeformelen fra kalkulatoren, θ = atan(v² / (g · r)), på 15 m radius. Les den som tommelfingerregel: samme sving ligger nær modelllinja ved 33 km/t på tørt og ved omtrent 27 km/t på vått, ca. en femtedel saktere.

Det ærlige spennet

μ for en våt vei er ikke ett tall. Grepsskalaen bruker 0,60 med et antatt spenn på 0,25–0,80. Den europeiske motorsyklistorganisasjonen oppgir 0,4–0,5 for våt asfalt mot 0,7–0,8 tørt.¹ En testrigg som målte grep i vått på 28 mm racerdekk fant omtrent 0,69–0,78 på sitt underlag, avhengig av trykk.² Det spennet, fra omtrent 22° til 39° rå grense, er grunnen til at fargen er et anslag og ikke en dom.

Når grepet gir seg før pedalen

Med Krengos standardverdier treffer pedalen veien ved omtrent 36,2°, og feltet varsler 3° tidligere, ved 33,2°. Grensen avhenger ikke av underlaget. På tørr, slitt asfalt ligger grepsgrensen (42°) over det, så pedalnedslaget er det første som sier fra. I regnet snur rekkefølgen: grepsgrensen på 31° ligger under pedalvarselet på 33,2°, og for grus (27°) langt under. I modellen kan dekket slippe ved en krengning der pedalen ennå er fri, så et pedalvarsel som aldri kommer er ikke et tegn på at svingen er i orden. Den samme sammenligningen for alle underlag står i hvorfor syklister velter i svinger. Øverst i det våte spennet (μ 0,80, 38,7°) ville pedalnedslaget fortsatt komme først, enda en grunn til å se på rekkefølgen som typisk og ikke garantert.

Et regneeksempel

En sving med 15 m radius i 30 km/t krever omtrent 25,3° krengning. Med 2° margin ber modellen om tan(27,3°) = 0,52. Tørr, slitt asfalt med nivå Trygg har kapasiteten 0,90 × 0,70 = 0,63, så utnyttelsen er omtrent 82 %. Våt asfalt har 0,60 × 0,70 = 0,42, altså omtrent 123 %. (Grepssiden runder krengningen til 25° og viser 81 % og 121 %.) Sett ned farten i den våte svingen, så følger tallet etter:

Fra 30 til 25 km/t går den våte svingen fra langt over modelllinja til komfortabelt under. Farten inngår i andre potens, så små endringer i fart gir mye rom.

Brems før svingen

Et dekk har ett budsjett for bremsing og svinging til sammen. Friksjonssirkelen, en lærebokmodell, sier at sidegrensen krymper til atan(√(μ² − a²)) når du samtidig bremser med retardasjon a (i g). Det er en standardmodell, ikke en del av Krengos skala, men den viser hvorfor bremsing midt i svingen koster mer i regnet:

Bremsing med 0,3 g koster omtrent 1,7° av grensen på tørt og omtrent 3,5° på vått, det dobbelte. Brems ferdig mens sykkelen står oppreist, og la den rulle inn i svingen.

Hva som hjelper i praksis

• Ta en myk, vid linje. Større radius krever mindre krengning for samme fart. Se gjennom svingen tidlig, så du kan velge linje før du ligger i krengen.
• Senk farten før svingen, ikke i den. Se tabellen over: forsiktig bremsing mens du står oppreist sparer hele budsjettet til svingen.
• Behandle maling og metall som eget underlag. Veimerking, kumlokk og annet jernverk kan være glatt, og slitt materiale kan dukke opp igjen under ny merking.¹ Kryss dem oppreist når du kan, og ikke mens du krenger eller bremser.
• Vær på vakt for løst materiale. Svenske målinger sitert av samme kilde viser at løs grus senker friksjonen fra 0,8 til 0,35.¹ Vått løv er også løst materiale, og modellen kan ikke se det: se etter det i skygge og ved apex.
• Vurder dekktrykket. I riggtesten ga lavere trykk mer grep i vått: fra 0,69 ved 7,4 bar til 0,78 ved 3,7 bar i midten av dekket, omtrent 3° modellgrense.² Velg trykk etter dekkbredde og vekt (se dekktrykk og grep i sving); testen er ikke en anbefaling for din sykkel.
• Hold innerpedalen oppe. Det tar pedalnedslaget ut av regnestykket. Se svingteknikk på racersykkel.

Prøv din egen sving i krengevinkelkalkulatoren og sammenlign med fargene i grepsskalaen. Krengo viser krengning og et anslag på hvor mye av det antatte grepet svingen bruker. Den kjenner ikke veien, så les aldri grønt som lov til å holde høyere fart.

Kilder

1. FEMA (Federation of European Motorcyclists’ Associations), Road surface friction and motorcycling. Brukt for friksjon på våt asfalt (0,4–0,5 mot 0,7–0,8 tørt), det svenske grustallet (0,8 til 0,35) og veimerking og kumlokk som friksjonsfarer. Teksten gjelder motorsykler; de samme underlagene betyr noe for sykkel. Lest 5. oktober 2026.
2. Bicycle Rolling Resistance, Wet grip tire pressure test. Tre 28 mm landeveisdekk ved 3,7, 5,0, 6,2 og 7,4 bar; grepet i midten falt fra 0,78 til 0,69 når trykket steg. Et riggresultat på ett underlag, ikke en veiverdi. Lest 5. oktober 2026.

Friksjonsgrensen tan θ = μ, krengeformelen og friksjonssirkelen er standard lærebokmodeller og er ikke hentet fra kildene. Vinklene og prosentene er Krengos egne modellverdier: grepsskalaens antatte μ, nivåfaktor og margin, og pedalstandardene på sidene det lenkes til.