Å sykle i sving om høsten
Høstturene kan være årets beste. Veien er litt mindre forutsigbar, gummien er stivere i kulden og lyset er lavere, så en liten ekstra margin går langt. Her ser du med modelltall hva lavere grep gjør med en sving, og hvilke vaner som gir marginen tilbake.
Om tallene. Alle vinkler og hastigheter under er modellverdier: den ideelle krengeformelen fra kalkulatoren (g = 9,81 m/s²), grepsskalaens antatte μ, nivå Trygg og 2° margin. Veien, dekkene og sykkelen din vil avvike. Krengo viser krengning og et anslag på hvor mye av det antatte grepet en sving bruker; den måler ikke grep, kulde, løv eller lys. Selve feltet er ikke utgitt ennå.
Grepet varierer, så planlegg en margin
En høstvei er et lappeteppe av tørre, fuktige og skyggefulle strekninger, og grepet skifter mellom dem. FEMA, de europeiske motorsyklistenes forbund, oppgir friksjonskoeffisienter på omtrent 0,7 til 0,8 på tørr asfalt og 0,4 til 0,5 på våt, og et fall fra 0,8 til 0,35 når det ligger løs grus på underlaget.1 Det er tall for motorsykkel på samme typer underlag. Et sykkeldekk treffer dem ikke nøyaktig, men de viser hvor stort spranget kan være. Grepsskalaen antar μ 0,90 for tørr slitt asfalt og 0,60 for våt; begge ligger litt over FEMAs områder, så raden med 0,45 under er det forsiktigste våte tilfellet.
| Antatt μ | Rå grense | Modelllinje | Fart ved linja | Bruk ved 30 km/t |
|---|---|---|---|---|
| 0,90, grepsskalaens tørre slitte | ≈ 42,0° | ≈ 30,2° | ≈ 33,3 km/t | ≈ 82 % |
| 0,60, grepsskalaens våte | ≈ 31,0° | ≈ 20,8° | ≈ 26,9 km/t | ≈ 123 % |
| 0,45, midt i FEMAs våte område | ≈ 24,2° | ≈ 15,5° | ≈ 23,0 km/t | ≈ 164 % |
| 0,35, FEMAs løse grus | ≈ 19,3° | ≈ 11,8° | ≈ 19,9 km/t | ≈ 210 % |
Rå grense er atan(μ). Modelllinja er atan(0,70 · μ) − 2°, og farten er det linja tillater i en sving på 15 m. Siste kolonne er en passering på 30 km/t, som trenger omtrent 25,3° krengning; 100 % er modellgrensen, ikke påvist skli. Les tabellen som «hva om grepet er lavere», ikke som en avlesning av noe underlag: ingen kilde vi har lest oppgir μ for vått løv eller kumlokk, så ingen slik verdi står her.
Fartskolonnen er den nyttige. Den samme svingen som har linja si ved omtrent 33 km/t på tørr slitt asfalt, har den ved omtrent 23 km/t ved μ 0,45. Farten gir raskt tilbake: går du fra 30 til 25 km/t, faller krengningen i svingen på 15 m fra omtrent 25,3° til omtrent 18,1°, og fra 20 km/t er den omtrent 11,8°. Med Krengos standardverdier ligger pedaladvarselen på omtrent 33,2° og pedalnedslag på omtrent 36,2°, så i de tre radene med lavere grep når dekket grensen før pedalen gjør det; bare på tørr slitt (42,0°) kommer pedalnedslag først. Formelen står på siden om pedalnedslag og krengevinkel.
FEMA oppgir også, for motorsykler, at en friksjonskoeffisient under 0,45 øker krasjrisikoen omtrent 20 ganger og under 0,30 omtrent 300 ganger, med henvisning til en annen kilde vi ikke har lest.1 Vi overfører ikke de tallene til sykkel. Poenget er retningen: er underlaget usikkert, bruk mindre av krengningen du har.
Kald gummi og kald luft
Dekkgummi blir stivere når den kjøles ned. Michelins bok om dekkgrep beskriver gummi ved svært lav temperatur som stiv og sprø, «a bit like glass», og forklarer at den indre dempingen som gir gummien grep er størst nær glassovergangstemperaturen.2 Det gjelder dekkgummi generelt og gir ingen grepsverdi for et sykkeldekk ved 5 °C, så ta det som en retning og ikke et tall: de første kilometerne en kald morgen er et godt tidspunkt å holde marginen litt større.
Kald luft senker også dekktrykket. Med den ideelle gassloven tar 10 °C kaldere omtrent 3,5 % av det absolutte trykket, altså omtrent 0,2 bar ved 5 bar og 0,3 bar ved 7 bar (vår egen utregning fra 15 °C, absolutt trykk = måler + 1,01 bar). Sjekk trykket samme dag som du sykler, ikke dagen du pumpet. Hva trykket gjør i en sving står på dekktrykk og grep i sving.
Maling, jernverk og løst materiale
FEMA nevner veimerking og kumlokk som glatte flater, og at slitt materiale kan komme fram under ny merking.1 Fuktige høstmorgener er når de teller mest, så kryss dem med sykkelen rett, før krengningen starter, og brems litt tidligere og mykere. Løst materiale som grus er den andre høstoverraskelsen. Vi fant ingen måling for vått løv, så siden oppgir ikke noe tall for det: se etter det i skygge og nær apex, og velg den videre buen der du ser det. Linje- og bremsevanene som gir deg den plassen står på siden om utforkjøring på racersykkel, og tallene for vått føre står på sykle i sving på vått føre.
Lys: bli sett, se tidlig
Sykling i mørket har høyere skaderate enn sykling i dagslys, og mørke tidlig om morgenen enda høyere, ifølge en gjennomgang av Twisk og Reurings.3 De viser til nederlandske tall fra Johansson m.fl. (2009, som vi ikke har lest direkte) på omtrent dobbelt risiko i mørket på bygater og omtrent fem ganger på landeveier. Den gode nyheten er at lys hjelper. I en randomisert studie med 5 380 syklister over ett år reduserte fast bruk av dagslys flerpartsulykker i mørket med 71 %, og det var statistisk signifikant. Den samlede nedgangen i flerpartsulykker, 30 %, var det ikke.4 Et lys som er på også om dagen er billig margin, og de korte dagene gjør det verdt å ha.
En kort sjekkliste
- Hold en margin. Der underlaget ser usikkert ut: inn saktere og lene mindre.
- Ta det rolig mens dekkene er kalde. De første kilometerne en kald morgen.
- Sjekk trykket samme dag. Kald luft tar omtrent 0,2 til 0,3 bar per 10 °C.
- Kryss maling og jernverk med sykkelen rett. Før krengningen starter.
- Bli sett. Et frontlys som er på også om dagen.
Prøv din egen fart og radius i krengevinkelkalkulatoren. Krengo viser krengning og et anslag på hvor mye av det antatte grepet svingen bruker. Les grønt som informasjon, ikke som lov til å øke farten. Øv på nye hastigheter på en stengt eller stille vei der du har lov til å sykle.
Kilder
- FEMA (Federation of European Motorcyclists’ Associations), Road surface friction and motorcycling (engelsk). Brukt for friksjonskoeffisienter på tørt, vått og gruset underlag, veimerking og kumlokk, og krasjrisikotallene. Den handler om motorsykkel; de samme underlagene betyr noe for sykkel. Lest 5. oktober 2026.
- Michelin, The Grip (2001, engelsk), trykte sider 13–14. Brukt for stiv, sprø gummi ved svært lav temperatur og demping nær glassovergangstemperaturen. Gjelder dekkgummi generelt, ikke en verdi for sykkeldekk. Lest 5. oktober 2026 fra et tekstuttrekk.
- Twisk, D. og Reurings, M. (2013), An epidemiological study of the risk of cycling in the dark (engelsk), Accident Analysis & Prevention 60, 134–140 (forfatterversjon). Brukt for høyere skaderate i mørket. De nederlandske tallene er deres, med henvisning til Johansson m.fl. (2009). Sammendrag og innledning lest 5. oktober 2026.
- Hels, T. m.fl. (2025), randomisert studie av fast dagslys for syklister (engelsk), Traffic Safety Research. Brukt for nedgangen på 71 % og 30 % i flerpartsulykker. Bare sammendraget er lest; konfidensintervall og lystype er ikke lest. Lest 5. oktober 2026.
Krengeformelen, friksjonsgrensen tan θ = μ og den ideelle gassloven er standard lærebokmodeller og er ikke hentet fra kildene. Vinklene, hastighetene og prosentene er Krengos egne modellverdier: grepsskalaens antatte μ, nivåfaktor og margin, og pedalstandardene på de lenkede sidene. Trykkendringen er vår egen utregning.