Hvor mange g kjenner du i en sving på sykkel?
Krengning og sideveis g er det samme i to enheter: sideveis akselerasjon i g er lik tangens til krengevinkelen. Ved 45° er det 1 g. De fleste veisvinger krever langt mindre.
Om tallene. Alle tall er modellverdier fra kalkulatorens formel (g = 9,81 m/s²). Din linje og fart vil avvike, så les dem som en rettesnor. g-verdiene er utledet fra krengevinkelen; Krengo viser krengningen din i en sving, og tabellen under gjør den om til g.
Regelen: sideveis g = tan(krengning)
I en jevn sving lener sykkelen seg slik at tyngdekraften og svingens trekk til sammen peker langs sykkelen. Geometrien gir én enkel sammenheng: sideveis akselerasjon delt på g er lik tan(krengning). Les tabellen: 15° er omtrent 0,27 g, 25° omtrent 0,47 g, og 45° er nøyaktig 1,00 g.
Fra krengning til g
Svingens akselerasjon er a = v²/r, og en flat sirkelsving med helning θ krever tan θ = v²/(r·g).1 Krengningsformelen i kalkulatoren, θ = atan(v²/(g·r)), er den samme sammenhengen. Deler du a på g får du v²/(g·r), som er tan θ, altså:
- a = v²/r (sideveis akselerasjon)
- tan θ = v²/(g·r) (krengning)
- a/g = tan θ (sideveis g)
De fleste svinger krever lite
Tabellen gir både sideveis g og total belastning. De fleste sykkelsvinger ligger under 0,5 g, som tilsvarer ca. 26° krengning, og 45° er 1 g.
Tabell 1: krengning inn, g ut.
| Krengning | Sideveis g (tan θ) | Total belastning (sec θ) |
|---|---|---|
| 5° | 0,09 | 1,00 |
| 10° | 0,18 | 1,02 |
| 15° | 0,27 | 1,04 |
| 20° | 0,36 | 1,06 |
| 25° | 0,47 | 1,10 |
| 30° | 0,58 | 1,15 |
| 35° | 0,70 | 1,22 |
| 40° | 0,84 | 1,31 |
| 45° | 1,00 | 1,41 |
| 50° | 1,19 | 1,56 |
| 55° | 1,43 | 1,74 |
| 60° | 1,73 | 2,00 |
Eksemplene bruker fart og radius vi har valgt som scenarioer. Ved 30 km/t i en sving med 15 m radius trekker du omtrent 0,47 g sideveis. På veinormens minsteradier (se veisvinger og krengning) gir 50 km/t på 60 m og 60 km/t på 125 m 0,33 g og 0,23 g. For trange svinger under 20 m, se rundkjøring og hårnål.
Tabell 2: noen svinger, i g.
| Fart, radius | Krengning | Sideveis g | Sideveis m/s² | Total belastning |
|---|---|---|---|---|
| 20 km/t, 20 m | ≈ 8,9° | 0,16 | 1,54 | 1,01 |
| 25 km/t, 15 m | ≈ 18,1° | 0,33 | 3,22 | 1,05 |
| 30 km/t, 15 m | ≈ 25,3° | 0,47 | 4,63 | 1,11 |
| 30 km/t, 30 m | ≈ 13,3° | 0,24 | 2,31 | 1,03 |
| 35 km/t, 20 m | ≈ 25,7° | 0,48 | 4,73 | 1,11 |
| 40 km/t, 20 m | ≈ 32,2° | 0,63 | 6,17 | 1,18 |
| 40 km/t, 40 m | ≈ 17,5° | 0,31 | 3,09 | 1,05 |
| 45 km/t, 30 m | ≈ 28,0° | 0,53 | 5,21 | 1,13 |
| 50 km/t, 60 m (N100-minsteradius) | ≈ 18,1° | 0,33 | 3,22 | 1,05 |
| 60 km/t, 125 m (N100-minsteradius) | ≈ 12,8° | 0,23 | 2,22 | 1,03 |
Over 1 g: total belastning
Sideveis g er trekket på tvers av sykkelen. Tyngdekraften legger til 1 g nedover, og de to blir én belastning langs sykkelens akse: gtotal = √(gsideveis² + 1), som er lik 1/cos θ.2 Ved 45° er det 1,41 g og ved 55° 1,74 g. Under 30° holder totalen seg under 1,15 g, så en vanlig sving føles nær vanlig vekt, og en rask sving føles som at sykkelen blir tyngre.
Spiller vekten noen rolle?
Krengningen avhenger ikke av massen: θ = atan(v²/(g·r)) har ingen masse i seg, og læreboka sier det samme om samme geometri: «θ does not depend on the mass of the vehicle.»1 Tung eller lett, samme fart på samme radius gir samme krengning. Det er kraften som skalerer: F = m·g·tan θ sideveis. I scenarioet under krenger alle 25,3°; kraften følger massen. Rytterens kropp og rammen kan krenge ulikt; se rytteren.
Tabell 3: vinkelen blir, kraften følger massen.
| Samlet masse | Sideveis kraft | Total kraft langs sykkelen |
|---|---|---|
| 55 kg | 255 N | 597 N |
| 70 kg | 324 N | 759 N |
| 85 kg | 394 N | 922 N |
| 100 kg | 463 N | 1 085 N |
Hvor mye endrer 1 km/t?
Farten inngår i andre potens, så små endringer i fart betyr mer enn små endringer i radius i samme skala. Tabellen viser endringen i krengning for 1 til 3 km/t mer fart. En linje 5 m trangere i en sving på 30 km/t og 15 m gir 10,0° mer, og 5 m videre gir 5,8° mindre.
Tabell 4: krengningen endres med noen få grader per km/t.
| Utgangspunkt | +1 km/t | +2 km/t | +3 km/t |
|---|---|---|---|
| 30 km/t, 15 m (25,3°) | +1,5° | +3,0° | +4,5° |
| 30 km/t, 30 m (13,3°) | +0,9° | +1,8° | +2,7° |
| 40 km/t, 40 m (17,5°) | +0,8° | +1,7° | +2,5° |
Hva Krengo viser
Krengo viser krengningen din i en sving. g-verdien følger direkte av den første tabellen, så du kan lese krengningen din som sideveis g når du vil. Alle g-tall på denne siden er utledet fra krengningsmodellen.
Prøv selv
Legg inn din egen fart og radius i krengevinkelkalkulatoren og les g-verdien av den første tabellen. Se også ordlisten og slik virker Krengo. Øv på nye farter på en rolig vei der du har lov til å sykle.
Vanlige spørsmål
Hvor mange g kjenner du i en sving på sykkel?
Sideveis g er tangens til krengevinkelen: 25° er ca. 0,47 g og 45° er 1,00 g. Dette er modellverdier utledet fra krengning.
Endrer rytterens vekt krengevinkelen?
Ikke i modellen: θ = atan(v²/(g·r)) har ingen masse i seg. Kraften skalerer med massen, vinkelen gjør det ikke.
Hvilken krengning er 1 g?
45°. Ved den krengningen er sideveis g nøyaktig 1,00, og total belastning langs sykkelen er omtrent 1,41 g.
Kilder
- OpenStax, University Physics Volume 1, kapittel 6.3 «Centripetal Force». Brukt for a = v²/r, F = m·v²/r, tan θ = v²/(r·g) og utsagnet om at θ ikke avhenger av massen. Lest 5. oktober 2026.
- Bourne, «The Physics of Riding on Track Bankings», tracknut.ca (oppdatert 12. januar 2020). Brukt for gtotal = √(gl² + 1). Lest 5. oktober 2026.
Vinkler, g-verdier og krefter er Krengos egne modellverdier fra site/calc.js, avrundet til 0,1° og to desimaler. Fart, radius og masse er scenarioer; svingen er behandlet som en flat sirkel og sykkel og rytter som ett legeme.